Aftenposten var en av medieorganisasjonene som var med i gruppen av mediaorganisasjoner som først hadde tilgang til de såkalte Panama Papers. Først ute var Süddeutsche Zeitung som deretter vi stiftelsen International Consortium of Investigative Journalists (ICIJ) delte dokumentene med Aftenposten og 100 andre mediaorganisasjoner. Lekkasjen besto av over 11,5 millioner dokumenter fra advokatfirmaet Mossack Fonseca i Panama.
Aftenposten slapp i samband med dette flere artikler med små avsløringer før alt ble tilgjengelig for alle.
Pressens selvdømmeordning, Pressens Faglige Utvalg (PFU), har nå felt Aftenposten artikler i serien om Panama Papers for brudd på god presseskikk.
Divisjonsdirektør Jarle Mortensen i DNB hevdet at Aftenposten hadde feil da de skrev at han hadde blitt kontaktet av Mossack Fonseca. I tillegg fikk han heller ikke mulighet til å imøtegå opplysningene. Aftenposten har delvis erkjent at de begikk en feil, men ikke at de har brutt god presseskikk.
Øystein Stray Spetalen sitter som representant for allmennheten i PFU og hadde et kraftig innlegg i debatten. Spetalen mener de har hoppet hardt på Mortensen uten å gi han mailen de satt med. Det er rett og slett sjikane. Mortensen har ikke gjort noe galt, men overskriftene indikerer at han er sammenfattet med snusk, var noe av det Spetalen sa.
Bakgrunnen for Aftenposten sin kobling var en epost sendt fra Mossack Fonseca til mortensen@dnbnor.lu. En mailadresse Mortensen hevder å ikke kjenne til, og først fikk muligheten til å forklare seg om 13 dager etter avsløringene.
Aftenposten erkjenner at de ikke kan konstatere at Mortensen faktisk hadde mottatt mailen.
PFU konkluderte med at manglende formidling av epostadressen til Mortensen skjedde alt for seint, og det er feil å ikke gi partene anledning til å besvare påstandene. Hente inn tilsvar er også en fakta kontroll og ikke bare en pliktøvelse.
